Tannfyllinger: Det viktigste du bør vite

Tannlegen kan bruke flere metoder for å finne ut om du har hull i tennene (karies), blant annet:

Visuell undersøkelse: Noen misfargede områder på tennene kan være tegn på karies, men ikke alle. Tannlegen kan bruke en sonde, et metallinstrument med en skarp spiss, for å undersøke om det finnes karies. Frisk tannemalje er hard og vil motstå trykket fra sonden. Emalje som er angrepet av karies, er mykere, og instrumentet vil feste seg litt i den.

Kariesindikatorfarge: Denne kan skylles over tannen. Den fester seg til områder med karies og skylles lett bort fra friske områder.

Røntgenbilder: Røntgenbilder kan vise karies som utvikler seg i emaljen på sidene av tennene der de møtes, samt i dentinet under emaljen. Røntgenbilder er ofte ikke nøyaktige nok til å oppdage mindre hull på okklusale (øvre) flater. Eksisterende tannfyllinger eller andre restaureringer kan også skjule karies.

Påvisning av karies med laserfluorescens: Disse små instrumentene måler endringer som skyldes karies. De er spesielt nyttige for groper og sprekker på tyggeflatene til jeksler og premolarer.

Karies er ikke den eneste grunnen til at du kan trenge en tannfylling. Andre årsaker omfatter:

• Sprukne eller brukne tenner

• Tenner som er slitt på grunn av uvanlig bruk, for eksempel neglebiting, tanngnissing (bruksisme) eller bruk av tennene til å åpne gjenstander.

Når du besøker tannlegen for å få en tannfylling, kan du om nødvendig få lokalbedøvelse for å fjerne all følsomhet i området. Deretter fjerner tannlegen karies fra tannen ved hjelp av et bor. Lasere kan også brukes til å fjerne karies.

Boret har metallspisser som skjærer gjennom emaljen og fjerner karies. Bor finnes i mange former og størrelser. Tannlegen velger de som passer best til størrelsen og plasseringen av kariesangrepet.

Først bruker tannlegen et høyhastighetsbor (det med den velkjente hvinende lyden) for å fjerne karies og emalje som ikke lenger har støtte. Når boret når dentinet, som er tannens andre lag, kan tannlegen bruke et bor med lavere hastighet. Det skyldes at dentin er mykere enn emalje.

Når all karies er fjernet, former tannlegen hulrommet slik at det er klart for tannfyllingen. Ulike typer tannfyllinger krever ulike utforminger for å sikre at de sitter godt på plass. Tannlegen kan legge inn et underlag eller et beskyttende lag for å beskytte tannpulpa (der nervene ligger). Underlaget eller beskyttelseslaget kan være laget av komposittmateriale, glassionomer, sinkoksid og eugenol eller et annet materiale.

Noen av disse materialene frigjør fluorid for å beskytte tannen mot videre kariesutvikling.

Hvis tannlegen skal legge en såkalt adhesive tannfylling, etses (klargjøres) tannen med en syregelé før fyllingen legges. Etsingen skaper mikroskopiske hull i emaljens overflate. Komposittmaterialet fyller disse hullene når tannfyllingen legges. Det brukes også et bindemiddel, slik at fyllingen festes til tannen på to måter. Slike tannfyllinger kan redusere risikoen for lekkasje eller karies under fyllingen. Adhesiv binding brukes vanligvis sammen med komposittfyllinger.

Noen typer tannfyllinger herdes ved hjelp av blått UV-lys. Ved slike tannfyllinger legger tannlegen materialet lagvis og stopper flere ganger for å lyse på harpiksen med UV-lys. Dette herder materialet og gjør det sterkere.

Til slutt, etter at tannfyllingen er lagt, bruker tannlegen bor for å finjustere og polere tannen.

Noen opplever ising i tennene etter at de har fått en tannfylling. Tannen kan være følsom for trykk, luft, søt mat eller kulde. Komposittfyllinger forårsaker ofte slik følsomhet, men det kan også andre fyllingsmaterialer gjøre. Den vanligste årsaken til smerter rett etter at bedøvelsen har gått ut, er at fyllingen er for høy. Kontakt tannlegen slik at du kan få en time så raskt som mulig for å justere fyllingen.

Den andre typen ubehag er en svært skarp smerte som bare oppstår når tennene møtes. Dette kan for eksempel skje hvis du har fått en ny amalgamfylling i en tann i underkjeven og har en gullkrone på tannen over.

I de fleste andre tilfeller vil følsomheten avta i løpet av én til to uker. Inntil da bør du prøve å unngå det som utløser den. Hvis tannen er svært følsom, eller følsomheten ikke avtar etter to uker, bør du kontakte tannlegekontoret.

Du kan få en midlertidig fylling (vanligvis hvit, off-white eller grå) dersom:

• Behandlingen krever mer enn én avtale.

• Tannlegen ønsker å vente en kort periode slik at tannen kan leges.

• Du har et dypt hull, og tannpulpa (som inneholder nerver og blodårer) blir eksponert under behandlingen.

• Du trenger akutt tannbehandling.

En midlertidig fylling kan gjøre at tannen føles bedre. Det skyldes at fyllingen forsegler tannen, beskytter tannpulpa mot bakterier og reduserer følsomheten.

Midlertidige fyllinger er ikke ment å vare lenge. Vanligvis faller de ut, sprekker eller slites ned i løpet av én til to måneder. Hvis du får en midlertidig fylling, må du sørge for å besøke tannlegen for å få en permanent fylling. Hvis du ikke gjør det, kan tannen bli betent, eller det kan oppstå andre problemer.

Tannfyllinger varer ikke evig. De kan bli misfargede. Tannfargede komposittfyllinger kan få flekker og bli gule eller mørkere over tid. Når du tygger, utsettes tennene og fyllingene for betydelig belastning. Selv om det ikke oppstår andre problemer, vil enkelte fyllinger slites med tiden og måtte skiftes ut. En fylling må erstattes tidligere dersom den faller ut, lekker eller sprekker.

Bakterier og matrester kan trenge inn under en fylling som er sprukket eller lekker. Siden området ikke kan rengjøres ordentlig, lever bakteriene av matrestene og danner syre som forårsaker tannråte. Karies under en fylling kan utvikle seg betydelig før du merker det eller får smerter. Derfor bør du få kontrollert fyllingene regelmessig og skifte dem ut når det oppdages problemer.

Selv om noen fyllinger kan vare i mange år, er den gjennomsnittlige levetiden for en amalgamfylling rundt tolv år. Komposittfyllinger varer kanskje ikke like lenge.

Tannlegen vil kontrollere fyllingene dine ved rutineundersøkelser. Bestill en time hos tannlegen dersom:

• En tann er følsom

• Du ser en sprekk

• Det ser ut til at en del av en fylling mangler

Besøk tannlegen regelmessig for tannrens, puss tennene med fluortannkrem og bruk tanntråd én gang om dagen. Hvis du har mange fyllinger eller svært store fyllinger, kan tannlegen foreskrive en fluoridgelé som du kan bruke hjemme. Fluoridet bidrar til å styrke tannemaljen og kan bidra til å forebygge fremtidige hull.

Før den gamle fyllingen fjernes, vil tannlegen diskutere behandlingsalternativene med deg. Det er ofte mulig å reparere en gammel fylling i stedet for å fjerne og erstatte den helt. Hvis hele fyllingen må byttes ut, kan tannlegen vurdere på nytt hvilket fyllingsmateriale som bør brukes. Snakk med tannlegen om hvordan du ønsker at fyllingen skal se ut. Deretter kan tannlegen velge materialet som passer best for deg.
 

Denne artikkelen er ment å fremme forståelse av og kunnskap om generelle temaer innen munnhelse. Den er ikke ment å erstatte profesjonelle råd, diagnose eller behandling. Søk alltid råd hos tannlegen eller annet kvalifisert helsepersonell dersom du har spørsmål om en medisinsk tilstand eller behandling.