Hva er tannproteser?

En helprotese i overkjeven er laget etter et nøyaktig avtrykk av gane og kjevekam. Det brukes et tannkjøttfarget akrylmateriale hvor kunstige tenner i plast eller porselen festes. Protesen til underkjeven er hesteskoformet fordi det skal være plass til tungen. Tungen er med på å holde protesene fast. Det er bl. a. derfor man må lære seg å bruke proteser.

Tannproteser lages på et tannteknisk laboratorium etter avtrykk av kjevene dine. Det er i prinsippet tre ulike protesetyper:

• Alminnelig helprotese
  En helprotese erstatter alle tennene i en kjeve. En ny helprotese lages vanligvis som erstatning for en gammel helprotese. Immediat helprotese
  
  
• Immediat helprotese
  En immediat (øyeblikkelig) helprotese er den første helprotese som lages for en kjeve. Den settes inn samme dag som de siste tennene er trukket. Også i dette tilfelle er det på forhånd tatt avtrykk av over- og underkjeven. Disse protesene har den fordelen at man slipper en "tannløs" periode. Til gjengjeld må man senere "underfore" protesenes innvendige flater, fordi gummene/kjevekammene endrer seg under tilhelingen etter at alle tennene er fjernet. Dårlig tilpasning til kjevekam, betyr løse proteser.
  
  
• Delprotese
  En delprotese kalles også en partiell protese. Denne type proteser lages ofte på et støpt metallskjelett som har kroker som fester protesen til de naturlige, gjenværende tennene. Av og til lages spesielt utformede kroner til resttannsettet for å gi ekstra feste til en delprotese. Delproteser kan også lages i akryl uten metallskjelett. Delproteser kan være et godt alternativ til fastsittende broer.

Nye proteser er for de fleste en fremmed følelse. Det kan være meget ubehagelig i lang tid etter innsetting av protesene. Regn med at det vil kreve øvelse for å kunne spise og snakke med protese. Det er ikke uvanlig at man føler at hele munnen er fylt opp av protesene. Protesene kan løsne under spising og tale, men etterhvert lærer musklene i kinn og tunge å holde protesen på plass. Økt spyttproduksjon, gnag eller irritasjon av proteseunderlaget og manglende plass til tungen føler man ofte. La tannlegen kontrollere protesene. Små korreksjoner kan ha stor betydning for protesenes funksjon.

Det skjer løpende små forandringer i munnen hele tiden og protesen vil med med tiden passe dårligere og dårligere. Det betyr at den blir vanskeligere å tygge med, at den løsner når man snakker og at gommene som protesen hviler på kan bli irritert og til og med gi grunnlag for infeksjon (candidainfeksjon). Tannlegen kan "underfore" protesen på innsiden eller kanskje fornye innsiden (rebaserere) den lyserøde plasten (akrylen) som tennene sitter i. Da det ikke er noe galt med selve protesetennene kan de med fordel beholdes. Disse tennene har den fordelen at pasienten kjenner dem og ikke trenger å venne seg til helt nye tenner. Du bør gå til kontroll hos tannlegen minst én gang i året.

Her er et par gode råd om hvordan du holder protese ren:

• La det være vann i vasken når du pusser protesen. Faller protesen i en tom vaskeservant kan det fort knekke biter av den.
• La ikke protesen tørke ut. Legg den i et proteserensemiddel eller i vanlig vann når du ikke har dem i munnen. Bruk aldri vann til å rengjøre de med temperatur som er mye over 37 grader. Oppvaskmaskinen er ikke å anbefale. For høy varme kan få protesen til å vri/slå seg. Den blir skjev og passer ikke lenger til gommene.
• Du bør pusse protesen hver dag for å fjerne matrester og plakk. Spesielt viktig er det å pusse protesens innside nøye. Renholdet forhindrer at protesen misfarges, men i lengden vil likevel noe tannsten og misfarging dukke opp. Dette kan tannlegen hjelpe deg med. Vanligvis er det ikke nødvendig med noen type kjemisk rens av protesen.
• Puss tannkjøtt, tunge og gane hver morgen med en myk børste. Det sikrer at proteseunderlaget holdes betennelsesfritt og friskt.
• Gå til tannlegen hvis protesen brekker, sprekker, plutselig blir løs eller hvis det skjer noe annet unormalt. Forsøk ikke å slipe eller rette på protesen selv. Resultatet kan bli at protesen må byttes ut.

Denne informasjonen er ment å fremme kunnskap og bevissthet om generelle munnhelsetilstander. Det er ikke ment å erstatte profesjonell rådgivning, diagnose og behandling. Søk alltid råd fra tannlegen eller annen kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand eller behandling.