Hva er karies?

Karies er den latinske betegnelsen på hull i tennene og skyldes vanlige bakterier som finnes i munnen hos alle mennesker (normalflora). Livsstilen vår har stor betydning for hvor mange hull vi får: Hva vi spiser, hvor ofte vi spiser, hvor godt vi passer på tennene og fluornivået i drikkevannet og tannkremen vi bruker er vesentlige faktorer. Arv spiller også en rolle, men hull kan forebygges uansett arvelig belastning. Karies er verdens vanligste ikke-smittsomme sykdom ifølge Verdens helseorganisasjon.

Nye hull forekommer oftest hos barn, men er heller ikke uvanlig hos voksne. Hull kan oppstå på forskjellige steder på tannen:

• Karies på tannkronen er den vanligste typen som forekommer både hos barn og voksne. Kariesangrepet skjer som regel på tyggeflatene, mellom tennene eller langs tannkjøttsranden.
• Karies på tannroten (rotkaries) eller ved tannhalsen er mer utbredt blant voksne, ettersom tannkjøttet har trukket seg tilbake med tiden og derfor har blottlagt deler av rotoverflaten. Det finnes ikke emalje på rotoverflaten, og den er derfor mer utsatt for karies.
• Sekundærkaries er karies som utvikler seg langs fyllingskantene.

Voksne har spesielt stor risiko for å få hull hvis de lider av munntørrhet. Munntørrhet, eller hyposalivasjon, kan skyldes sykdom, medisiner, strålebehandling og kjemoterapi og kan være forbigående eller permanent. Permanent munntørrhet fører til stor risiko for hull i tennene. Man kan ikke behandle munntørrhet, men det er viktig å ha god væskebalanse. Ved munntørrhet er det dessuten spesielt viktig med god munnhygiene for å forebygge karies. Duraphat 5 mg/g tannpasta er et reseptfritt legemiddel som er tilgjengelig på apotek med et ekstra høyt fluorinnhold for å forebygge hull i tennene. Tannpastaen kan i tillegg stoppe og reversere begynnende karieslesjoner, og kan dermed bistå i å forebygge tannskader og munntørrhet på sikt.

Hull i en tann som ikke behandles, kan føre til så store ødeleggelser at tannen må fjernes. Hvis tannkronen ødelegges og karies når inn til tannens «nerve», kan det oppstå kraftige smerter (tannverk) og tannbyll. En tannbyll kan behandles med en rotbehandling eller ved å trekke tannen.

 

Hvordan vet jeg om jeg har hull?

Bare tannlegen kan si med sikkerhet om du har et hull eller ikke. Dette skyldes at hull utvikler seg under emaljens overflate hvor du ikke kan se dem. Når du spiser noe som inneholder kullhydrater (sukker), omsetter bakteriene i plakket kullhydratene til en syre som etser seg inn i tannen. Hvis etseskadene ikke gjenopprettes innen neste syreangrep, fortsetter ødeleggelsen av den emaljen som ligger rett under den ytterste emaljeoverflaten. Når nok av emaljen under overflaten er etset vekk, faller overflaten sammen og hullet (krateret) kommer til syne.

Begynnende hull i tennene starter ofte på kinntennenes tyggeflater, mellom tennene og langs tannkjøttranden. Regelmessige kontroller hos tannlege eller tannpleier bidrar til at nye hull oppdages tidlig og kan behandles før de blir for store.

 

Hvordan kan jeg selv forebygge hull?

• Puss tennene minst to ganger om dagen og rens mellomrommene mellom tennene hver dag
• Gå til regelmessige kontroller hos tannlege / tannpleier. Forebyggende behandling kan hindre at problemer oppstår og at mindre problemer blir større.
• Spis en ernæringsmessig riktig sammensatt kost og begrens innholdet av kullhydrater (sukker). Søte måltider bør spises i forbindelse med hovedmåltidene for å begrense antall ganger tennene utsettes for syre.
• Bruk bare tannkrem som inneholder fluor.
• Spør tannlegen / tannpleieren om du har behov for ytterligere fluor.

 

 

Komplikasjoner ved ubehandlet tannråte 

Karies er som sagt en tilstand hvor tennene blir skadet som følge av syre fra bakterier. Skaden som oppstår, kan se ut som hull, og det er derfor vi kaller det «hull i tennene» eller «tannråte». Karies kan også sees som brun eller hvit misfarging i emaljen.

Man trenger ikke kjenne smerte hvis man har hull, men man kan føle isning i tannen, spesielt under måltider eller når man drikker. Karies kan gi betennelse i tannpulpa med intense, bankende smerter. Hvis betennelsen får utvikle seg videre og tannpulpaen dør, kan det i tillegg oppstå betennelse i tannroten og utvikles en tannbyll. Uansett hvor stort kariesangrepet er, bør man oppsøke tannlege / tannpleier for å finne årsaken til betennelsen og iverksette tiltak. I lite alvorlige tilfeller kan det være nok å forbedre munnhygienen, innta mindre sukker og bruke mer fluor. Hvis deler av tannen er skadd, må det ødelagte tannvevet fjernes før det legges ny fylling av komposittplast, glassionomer, porselen eller gull. Hvis store deler av tannen er angrepet, kan man støpe en krone over den ødelagte tannen. I verste fall, hvis tannen er helt ødelagt, må man trekke den.