Tannanatomi

• Krone: Det du normalt kan se av tannen i munnen kalles kronen. Kronens form bestemmer tannens funksjon. Fortennene er derfor skarpe og meiselformede og godt egnet til avbiting . Kinntennene har en knudrete overflate som kan brukes til å tygge og findele maten med.
• Tannkjøttrand: her møtes tann og tannkjøtt. Uten effektiv tannpuss og bruk av tanntråd/tannstikker vil det samle seg bakteriebelegg (plakk) og tannsten langs tannkjøttranden. Resultatet kan bli tannkjøttsbetennelse (gingivitis).
• Rot: den delen av tennene som ligger under tannkjøttranden og som er omgitt av kjevebein. Roten utgjør ca. to tredjedeler av tannen, og den fester tannen til kjeven.
• Emalje: Det ytterste laget (½ -2 mm tykk) på tannens krone. Emaljen er kroppens hardeste vev, men den kan allikevel ødelegges av hull som oppstår som en følge av mye sukker kombinert med for dårlig rengjøring av tennene.
• Dentin (tannben): ligger under emaljen, og roten består også av dentin. Dentinet ser massivt ut, men består av et stort antall mikroskopiske kanaler, som fører inn til tennenes pupla (nerven).
• Pulpa ("nerven"): det bløte vev som finnes i kjernen av tannen. Pulpa består hovedsaklig av nerve- og bindevev samt blodkar. Pulpa er årsaken til at det kan gjøre vondt, når det er hull i en tann eller når tannlegen borrer i et hull.

Tannens feste i kjevebenet består av 3 strukturer: tannkjøttet (gingiva), kjevebenet og rothinnen (periodontal-ligamentet/periodontalmembranen)

• Tannkjøtt (gingiva): er det lyserøde vevet som omslutter tannen og som dekker kjevebenet/gummen. Hvis tennene ikke holdes rene vil det oppstå tannkjøttbetennelse (gingivitis). Dersom betennelsestilstanden sprer seg til kjevebenet kalles det periodontitt.
• Kjevebenet: det som omslutter tennenes rot. Ved periodontitt brytes kjevebenet ned rundt roten og tennene mister festet og blir dermed løsere.
• Rothinnen (periodontalligament/periodontalmembran): er de millioner av mikroskopiske, elastiske bindevevstråder/fibre som sitter fast i tennenes rotoverflate og i kjevebenet. Det er disse fibrene som holder tannen fast i kjeven.

Alle tennene i munnen har hver sin spesielle funksjon. Hvis du kikker i din egen munn, kan du se at de samme type tennene har små forskjeller i både over- og underkjeve.

• Fortenner (incisiver): skarpe, meiselformede fortenner (fire i over- og underkjeven) som brukes til avbiting.
• Hjørnetenner (caniner): sitter som nummer 3 regnet fra midtlinjen, og skiller seg tydelig fra fortennene med sin spisse form. Det er i alt 4 hjørnetenner.
• Små kinntenner (premolarer): har en tyggeflate med 2 tyggeknuter. Det er to av disse på hver side både i over- og underkjeven. Små kinntenner brukes til å tygge og findele maten med.
• Store kinntenner (molarer): har fra 4 til 5 tyggeknuter og har samme funksjon som små kinntenner. Det er 3 tore kinntenner på hver side både i over- og underkjeven. Den bakerste kalles visdomstannen.

Alle mennesker får normalt 20 melketenner og 32 blivende (permanente) tenner.