Tannkrem med tinnfluorid: Fordeler, ulemper og alternativer

• Det finnes tre hovedtyper fluorforbindelser som brukes i munnpleie: natriumfluorid (NaF), natriummonofluorfosfat (MFP) og tinnfluorid (SnF2).

• I tillegg til å bekjempe karies har tinnfluorid antimikrobielle egenskaper som dreper bakterier som forårsaker tannkjøttsykdom og karies, og det bidrar til å redusere tannfølsomhet (antihypersensitivitet).

• Selv om natriumfluorid også bekjemper karies og styrker emaljen, gir det ikke samme nivå av antimikrobielle og antihypersensitive fordeler som tinnfluorid.

• God munnhygiene for å forebygge karies omfatter redusert sukkerinntak, tannpuss to ganger daglig med fluortannkrem, daglig bruk av tanntråd og besøk hos tannlege hver sjette måned.

• Men visste du at det faktisk finnes tre typer fluorforbindelser?

            1. Natriumfluorid (NaF)

            2. Natriummonofluorfosfat (MFP)

            3. Tinnfluorid (SnF2)

Ingen grunn til bekymring, dette er ikke en kjemitime. Men det kan være nyttig å vite litt mer om én av disse tre forbindelsene: tinnfluorid. Denne typen fluor har flere viktige fordeler som gjør den til en sentral ingrediens i munnpleieprodukter.

Fluor bidrar til å forebygge karies ved å styrke tannemaljen, og derfor finnes det ofte i munnpleieprodukter. Fluor anses faktisk som en så viktig ingrediens i tannkrem at ADA kun tildeler sitt ADA Seal of Acceptance til tannkremer som inneholder fluor.

Det finnes flere former for fluor som kan brukes i tannkrem, og tinnfluorid er én av dem.

Fluortannkrem, inkludert tannkrem med tinnfluorid, bidrar til å bekjempe karies og forebygge tannråte ved å motvirke avmineralisering og reparere skadet tannemalje før det utvikler seg et hull som krever behandling hos tannlege.

Les mer om fluor og hvordan det fungerer.

Tinnfluorid er en vanlig, aktiv ingrediens i tannkrem og er anerkjent av American Dental Association (ADA) som et effektivt middel for å redusere karies. Det som skiller tinnfluorid fra andre typer fluor, er at det har viktige fordeler, så som:

• Kariesforebygging: Selv om alle typer fluor har vist seg å bidra til å forebygge og kontrollere karies ved å styrke tannemalje og dentin, har tinnfluorid vist seg å gjøre tannoverflater mer motstandsdyktige mot bakteriesyrer.

• Antimikrobiell: Tinnfluorid er også kjent for sine antimikrobielle egenskaper, noe som betyr at det kan drepe bakteriene i plakk som forårsaker tannkjøttsykdom og karies.

• Antihypersensitivitet: Tinnfluorid bidrar til å redusere tannfølsomhet forårsaket av varm, kald, sur og søt mat og drikke. Det gjør dette ved å danne et lag over åpne dentinkanaler (små kanaler i dentinet som fører direkte til den følsomme tannpulpaen i tannens sentrum).

Natriumfluorid (NaF) er ett av tre tilsetningsstoffer som er godkjent for bruk i vannfluoridering i USA, og er også en type fluor som brukes i tannkrem. På samme måte som tinnfluorid bidrar det til å bekjempe karies og styrke emaljen, men det gir ikke antimikrobielle og antihypersensitive fordeler på samme måte som tinnfluorid.

Det er mange faktorer som kan forårsake karies. Heldigvis finnes det enkle tiltak du kan gjøre hver dag for å redusere risikoen for karies. Først bør du vurdere å redusere inntaket av sukkerholdig mat og drikke. Bakterier på tennene bruker sukker som næring og frigjør syrer som kan bryte ned tannemaljen. 

Gode munnhygienevaner er også avgjørende for å forebygge karies. Å pusse tennene i to minutter to ganger om dagen med en fluortannkrem, for eksempel en som inneholder tinnfluorid, og bruke tanntråd daglig kan bidra til å forebygge karies og andre munnhelseproblemer, som tannkjøttsykdom. Sørg for å besøke tannlege og tannpleier hver sjette måned for regelmessig tannrens. Tannlegebesøk to ganger i året gir tannhelsepersonellet anledning til å oppdage problemer på et tidlig stadium og gi råd om hvordan du kan opprettholde optimal munnhygiene.

Denne artikkelen er ment å fremme forståelse og kunnskap om generelle temaer innen munnhelse. Den er ikke ment som en erstatning for profesjonelle råd, diagnose eller behandling. Rådfør deg alltid med tannlegen eller annet kvalifisert helsepersonell dersom du har spørsmål om en medisinsk tilstand eller behandling.