Hull i tennene – symptomer og behandling av karies

Små hull i tennene (kariesangrep) gir ikke symptomer. Større hull kan gi tannverk eller ising.
Karies kan oppdages tidlig som hvite flekker på tennene og senere som hull når tannoverflaten bryter sammen.

Et hull/kariesangrep utvikler seg vanligvis sakte, gjennom flere stadier. Karies på et tidlig tidspunkt kan stanses med god munnhygiene og bruk av fluor, og eventuelt bedre kostvaner. Dersom kariesangrepet har gått for langt inn i tannen, vil ikke det kunne stoppes uten behandling av tannlege. Dette er nødvendig for at tannen ikke skal bli ytterligere svekket og ødelagt.

Tannsykdommen karies, også kalt hull i tennene, er en bakteriesykdom som oppstår når munnens naturlige bakterier danner syrer fra sukker vi spiser og drikker. Syren løser gradvis opp emaljen og kan forårsake hull. Begynnende hull kan tilhele om forutsetningene ligger til rette, slik at syreangrepet stanser.

Dette kan være tegn på hulle i tennene/karies:

• Tannpine/tannverk
• Ising når man spiser noe kaldt, varmt eller søtt
• Økt følsomhet i tennene
• En bulk i tennene
• Dårlig ånde
• Betennelse i tannkjøttet rundt tannen
• Synlige brune, svarte eller grå flekker på tennene
• Smerter når du biter
• Ubehagelig smak i munnen

Hull i tennene forårsakes primært av stort sukkerinntak og utilstrekkelig renhold av tennene. Småspising, og ikke bruke fluortannkrem, øker risikoen for å få hull betraktelig. De fleste merker ikke når de har et lite hull og derfor kan hullet bli større uten at man oppdager det. Store hull skader tennene, kan forårsake ising og akutt tannverk. I verste fall kan du miste tannen.

Et lite, påbegynnende hull kan forebygges med god tannpuss og bruk av fluortannkrem. Grad 3 er et ganske lite hull, men som tannlegen noen ganger velger å fylle. Har du et hull i grad 4, er det et ganske stort hull der de ødelagte delene av tannen borres bort og hullet fylles igjen ved hjelp av tannfylling. Dersom hullet har nådd inn til tannens nerve, kan det hende tannen må rotfylles eller trekkes. Et hull kan svekke tannen så mye at du bør få lagt inn en fylling. Den vil gjenskape tannens form og funksjon, og hindre at hullet vokser. Tannlegen vil da bore vekk det ødelagte tannvevet, og erstatte det med et tannfarget fyllingsmateriale.

Ved begynnende hull i tannen er det i mange tilfeller ikke nødvendig med fyllinger, da bruk av fluor og grundig rengjøring av tennene kan stoppe utviklingen.

Selv om man ikke kan reparere hull i tennene selv, er det mye man kan gjøre for å forebygge hull. Den viktigste forebyggingen er godt renhold (tannpuss med fluortannkrem og tanntråd), samt å begrense hvor lenge man har sukker i munnen (unngå mellommåltider).

For å unngå hull bør barn pusse tennene to ganger om dagen og ideelt sett bruke tanntråd minst én gang om dagen – akkurat som oss voksne. De bør også bruke fluortannkrem for å forhindre tannråte, og skylle med vann etter børsting for å unngå munntørrhet.

En voksen bør hjelpe barnet med tannpussen frem til barnet er omtrent 10 år. Drikk vann som tørstedrikk. Regelmessige måltider og begrenset inntak av sukkerholdig mat og drikke er viktig for å forebygge hull i tennene.

Dersom hullene er grad 1-2 vil tannlegen fortelle at du har begynnende hull og at det er viktig å være ekstra nøye med puss og renhold. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å pusse med tannbørste, tannkrem med fluor, fluortilskudd og å bruke tanntråd. Du kan da forebygge hull og stoppe utvikling av allerede små hull.

Dype hull som ikke behandles, kan føre til at hele tannkronen blir ødelagt. Dersom tannen blir så svekket at den ikke kan behandles, må den trekkes for å unngå betennelse rundt tannen. En annen grunn til at tenner må trekkes kan være alvorlig betennelse i tannkjøttet og i tannfestet.

Små hull kan man gå med uten behandling i noen måneder eller lenger før de blir smertefulle eller forårsaker andre helseproblemer. Større hull vil imidlertid kreve umiddelbar behandling fra tannlegen for å forhindre ytterligere skade.

Denne informasjonen er ment å fremme kunnskap og bevissthet om generelle munnhelsetilstander. Det er ikke ment å erstatte profesjonell rådgivning, diagnose og behandling. Søk alltid råd fra tannlegen eller annen kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand eller behandling.