En fylling i en tann er den vanligste behandlingen av et hull (karies) i en tann. Formålet er å forhindre at hullet blir større, men også å få tilbake den normale funksjonen og formen. Når tannlegen legger en fylling fjernes den ødelagte tannsubstansen så det bare er frisk tannsubstans igjen. Deretter fylles hullet med et fyllingsmateriale.
En fylling forhindrer ytterligere skade, fordi den forsegler det området hvor bakteriene kan trenge inn. Fyllingsmaterialer kan bestå av tannfarget plast (kompositt), glassionomer og amalgam (en blanding av kvikksølv, sølv, kobber, tinn og sink). Gull og porselen kan også brukes til tannfyllinger.
Hvilken type fylling er best?
Valg av fyllingsmateriale avhenger av den oppgaven som skal løses. Det kan avhenge av f.eks. hullets størrelse, og om det er fare for allergisk reaksjon mot bestemte materialer, men også av hvor i munnen fyllingen skal legges. Endelig pris/omkostninger kan være avgjørende for valg av fyllingsmateriale. De forskjellige materialene er:
- Kompositt plast har samme farge som tannen og kan derfor brukes der man ikke ønsker at fyllingen skal være synlig. Plasten har konsistens som marsipan og kan enkelt fylles i det ferdige borrede/utskrapte og rengjorte hullet. Fyllingens form tilpasses og belyses deretter med konsentrert lys som gjør at plasten herder. Kompositt er ikke egnet til altfor store fyllinger fordi det slites med tiden og kan da relativt lett brekke. Komposittfyllinger kan med tiden bli misfarget av kaffe, te eller røyking.
- Amalgam (sølvfylling) har god holdbarhet og er relativt billig. Amalgamfyllinger er mer synlig enn porselen og komposittfyllinger p.g.a. den mørke fargen. Materialet brukes derfor normalt ikke i fortennene
- Glassionomer er et populært fyllingsmateriale fordi materialet utskiller fluor. Dermed minsker risikoen for hull i kantene av fyllingen. Glassionomer tåler dårlig tyggetrykk. Derfor er bruksområdet noe begrenset. Forskjellige blandinger av glassionomer og komposittplast brukes til behandling av hull i melketenner
- Porselen kan brukes til porselensinnlegg og må i likhet med gullinnlegget lages på et dentallaboratorium etter avtrykk på tannlegekontoret. Porselensinnlegget limes på plass med en spesiell plastteknikk. Porselensinnlegg kan lages så de passer til tannens farge og de er mer motstandsdyktige mot misfarging enn komposittfyllinger. Behandlingen er relativt kostbar.
- Gullfyllinger eller gullinnlegg kan fremstilles etter avtrykk/modell på et dentallaboratorium og sementeres deretter på tannen. Gull er et edelmetall som meget godt tolereres av vevene i munnhulen. Har man en god munnhygiene behøver et slikt gullinnlegg aldri å byttes ut. Mange tannleger mener at gull er et meget godt fyllingsmateriale, kanskje det beste til og med. Det er relativt dyrt og krever flere tannlegebesøk.
Hvis en stor del av tannens krone mangler, pga hull eller en skade, kan den beste behandlingen være å få laget en krone. Karies som har nådd inn til tannens pulpa ("nerve") kan enten behandles med rotbehandling (hvor den skadde/blottlagte nerven fjernes) eller man kan prøve en mindre omfattende behandling (pulpaoverkapping), hvor man forsøker å holde pulpa i live.
Hva skjer egentlig når tannlegen legger en fylling?
Når tannlegen skal stoppe et kariesangrep, fjernes først den skadde , bløte tannsubstans. Det rene, utborrede,utskrapte hull kan deretter fylles med en av de materialene som er beskrevet ovenfor.
Hvordan kan jeg vite om jeg trenger en fylling?
Hvis du har et stort hull i en tann, er du nok ikke i tvil. Men ofte kan man få hull på tannflater uten at du kan se eller føle dem. Derfor bruker tannlegen bl. a. et lite speil og sterkt lys for å undersøke tennene.
Finner tannlegen noe unormalt eller "mistenkelig" undersøkes dette nærmere med spesielle instrumenter. Røntgenbilder av jekslene(bitewing) eller andre tenner er et utmerket diagnostisk hjelpemiddel. Hull som er under utvikling i mellomrommene mellom tennene viser seg ofte tydelig på et røntgenbilde.
 Amalgamfylling |
 Gullinnlegg |
 Porselensinnlegg |
