Karies er den latinske betegnelse på hull i tennene. Vår livsstil har stor betydning for det antall hull vi får - hva vi spiser, hvor ofte vi spiser, hvor godt vi passer på tennene, eventuell fluor i drikkevannet og tannkrem er vesentlige faktorer. Arv spiller også en rolle, men hull kan forebygges uansett arvelig belastning.
Nye hull forekommer oftest hos barn, men er heller ikke uvanlig hos voksne. Hull opptrer på forskjellige steder på tannen:
- Karies på tannkronen er den vanligste typen som forekommer både hos barn og voksne. Kariesangrepet skjer som regel på tyggeflatene, i mellom tennene eller langs tannkjøttsranden.
- Karies på tannroten (rotkaries)/tannhalsen - ettersom vi blir eldre kan tannkjøttet ha trukket seg tilbake og derfor blottlagt deler av rotoverflaten. Det er ikke emalje på rotoverflaten og den er derfor mer utsatt for karies.
- Sekundærkaries - karies som utvikler seg langs fyllningskanter kalles sekundærkaries.
Voksne har spesiellt stor risiko for å få hull hvis de lider av munntørrhet. Munntørrhet kan skyldes sykdom, medisiner, strålebehandling og kjemoterapi, og kan enten være forbigående eller permanent. Permanent munntørrhet representerer en stor risiko.
Hull i en tann kan, hvis det ikke behandles, føre til så store ødeleggelser at tannen ikke kan bevares. Hvis tannkronen ødelegges og hullet når inn til tannens "nerve" kan det oppstå kraftige smerter (tannverk) og tannbyll. En tannbyll kan behandles med en rotbehandling eller ved å trekke tannen.
Hvordan vet jeg om jeg har et hull?
Bare tannlegen kan si deg med sikkerhet om du har et hull eller ikke. Det skyldes at hull utvikler seg under emaljens overflate, hvor du ikke kan se dem. Når du spiser noe som inneholder kullhydrater (sukker), omsettes kullhydratene av bakterier i plakket, og det produseres syre, som etser seg inn i tannen. Hvis etseskadene ikke "repareres" innen neste syreangrep fortsetter ødeleggelsen av den emaljen som ligger rett under den ytterste emaljeoverflaten. Det betyr at emaljeoverflaten er intakt. Når nok av emaljen under overflaten er etset vekk, faller overflaten sammen og det er oppstått et hull, et "krater".
Hull utvikler seg ofte på kinntennenes tyggeflater, mellom tennene og langs med tannkjøttranden. Regelmessige kontroller hos tannlege eller tannpleier vil sikre at nye hull oppdages tidlig og får nødvendig behandling før de blir for store.
Hvordan kan jeg selv forebygge hull?
- Puss tennene minst to ganger om dagen og rens mellomrommene mellom tennene hver dag
- Gå til regelmessige kontroller hos tannlege/tannpleier.Forebyggende behandling kan hindre at problemer oppstår og at mindre problemer blir større.
- Spis en ernæringsmessig riktig sammensatt kost og begrens innholdet av kullhydrater (sukker). Søte måltider bør spises i forbindelse med hovedmåltidene. Begrens antall ganger tennene utsettes for syre.
- Bruk bare tannkrem som inneholder fluor.
- Spør tannlegen/tannpleier om du har behov for ytterligere fluor.
